Foredraget til Mads Gilbert

I dag fikk vi æren av å høre et foredrag av den anerkjente legen Mads Gilbert. Han jobber som anestesi lege i Nord-Norge, men har også bidratt som lege i ulike sørlige land. 
 

Når palestinerne blei bombet av israelittene i Gaza, var det kun to nordmenn som var vitne til dette og kunne rapportere til resten av verden. Han sendte denne meldingen den 3.1.2009 fra Gaza: Takk for all støtte. De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa-sykehuset. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt!GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboken nå, alle!

Dette foredraget fikk stor respons fra ungdommen og var sterkt preget av Gilberts egne opplevelser og tanker. Du merket at han hadde lagt sin sjel i det. Bilde etter bilde fylte storskjermen, noen mer groteske enn andre. Og det som rørte publikum mest var det faktum at han selv husket ungene det var snakk om. Han var spesielt sterkt preget av blikket til ei liten jente som nettopp hadde sett sin egen far bli skutt foran henne for og deretter miste tre av sine fingre og hadde ingen aning om hvor moren var blitt av. Det at Gilbert hadde besøkt denne jenta i januar 2012 hjemme hos moren viser han tydelige engasjement for en bedre fremtid både for henne og andre barn som lever under slike forhold.

Men han var veldig tydelig på ett punkt. Han ville ikke selv vise medlidenhet og triste bilder, for å så viderebringe dette til landet sitt. Han skulle derimot vise hvor sterke og selvstendige både barn og voksne palestinere var og er. Han fortalte spesielt om en gutt som hadde fått halve armen amputert, men som likevel insisterte på å klare seg selv. Han blei derfor lært opp til å gjøre ting som og for eksempel skifte bandasjen på den lille stumpen som var igjen etter amputasjonen. Og dette var ikke det eneste. Han og andre leger lærte opp lokale folk til å gjøre livreddende arbeid. Kunnskap om ting som hjerte- og lungeredning og hvordan de stopper blødninger var det som skulle til for at flere liv, som ellers ville vært tapt, blei reddet.

Evnen Mads Gilbert hadde til å dele sin medisinske kunnskap var ikke grunnen til at folk tok ansvar og var selvstendige. Selvstendige var de fra før av. Men det hjalp dem til å vise det og ga de kunnskapen til å sette det ut i det virkelige livet.

Skrevet av Amalie